Assistert befruktning

Verdens første "prøverørbarn" Louise Brown, ble født i Storbritannina 1978. ved prøverørsbefruktning hetes egg ut fra kvinnens eggstokker etter hormonstimuering. Eggene befruktes så med sædceller i en laboratorieskål, og etter noen dager settes ett / to av de befruktede eggene inn i livmoren.

Stadig flere tenger hjelp til å bli gravide. En av årsakene er at kvinner i dag har problemer med å bli gravide er at de venter for lenge. Fra naturens side er det letteste for å bli gravide når de er i begynnelsen av 20 årene og eter 35 års alderen blir det vanskeligere å bli gravid.

Prosenten av barn som blir født med alvorlige misdannelser er høyere. (5 på vanlig, seks-sju på assistert) Spesielt med metoder slik som mikroinjeksjon der sædcellen ikke befrukter eggcellen naturlig. Det er også en høyere risiko for misdannelser når man setter inn flere egg en ett, som man kan gjøre for å øke sjansen for å bli gravid.

Ved IVF-behandling, altså prøverørsbehandling, må kvinnen hormonstimuleres. Ved en slik behandling øker kvinnens risiko for å få alvorlige sykdommer slik som blodpropp. Det er også en veldig ubehagelig behandling i utgangspunktet.

Ofte befrukter man flere egg på en gang. De befruktede eggene som ikke blir brukt flir fryst ned I fem år. Det som ofte skjer med disse nedfryste eggene som ikke blir brukt går til videre forskning, kastet eller til eggdonasjon.  Når man ser på sannsynligheten for at de nedfryste eggen går til eggdonasjon er ikke så stor, er det da riktig å gå drepe et barn? Eller forske videre på et menneske?

I FN barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Hvordan kan man rettferdiggjøre at moren fra tar barnet denne rettigheten ved å velge en anonym donor?

Med høyere risiko for både misdannede barn og alvorlige syke mødre, er sjangsen virkelig verdt å ta når vi allerede er så overbefolket på kloden?

Hvitløkstyven

Utstyr: Sterilt vann, sprøyte som tar 20 milliliter, blå isopropanol, hvitløk, salt, natron, sjampo, kaffefilter, desilitermål, isbiter, fryseboks, glasspinne, et klart glass, to små skåler, en litt større skål.

Vi målte opp 120 milliliter sterilt vann i et glass, så blandet vi inn ¼ ts salt og 1 ts natron. Etter det tilsatte vi en teskje sjampo og rørte det inn. Derretter puttet vi glasset oppi et større glass og fylte på med isbiter rundt for å holde det kaldt. Dette kalles en buffer. Den skal holde PHen lik.

 

Det neste vi gjorde var å skrelle noen hvitløker og deretter mose de til en klumpfri grøt med stavmikser. Så puttet vi 3 ts av mosen oppi et glass og tilsatte 7 skjeer med buffer (ca 10 milliliter). I mosen rørte vi hardt i 2 minutter.

 

For å få ut DNAet brukte vi et kaffefilter over et glass og la blandingen i midten. Etter det måtte vi vente til vesken var kommet igjennom kaffefilteret og ned i glasset. Vi klemte utenpå for å hjelpe til. Nå har vi fått vekk cellevegger og proteiner, de ligger igjen i kaffefilteret.

Etter dette tok vi 10 milliliter av den iskalde isopropanolen og sprøytet den forsiktig inn over buffer- og hvitløksDNA-blandingen. Vi tok så glasspinnen og rørte forsiktig oppi glasset. Det dannet seg tråder i glasset, og det var DNA-et til hvitløken som var blitt synlig. Etter å ha rørt en stund, løftet vi opp pinnen, og blandingen hang fast på pinnen som en stygg og gørrete klump.

Isopropanol

Disposisjon til foredrag om drivhuseffekten.

Innledning: Generelt: hva er drivhuseffekten (overfladisk)
Kompetansemålene:
4c  forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
4d  gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten

Hoveddel: Forsøket
1 Hva inngår i forsøket
Del 1 av forsøket og forklaring om drivhusgasser
Del 2 av forsøket og forklaring om drivhusgasser
Del 3 av forsøket og forklaring om arktis og antarktis

2 Hvilken rolle spiller menneskene?
Hva gjør menneskene? (Utslipp)
Hvilke konsekvenser kan dette få? (Arktis og Antarktis)
Hvilke tiltak settes i verk internasjonalt for å redusere økningen?

3 Avslutning
Drivhuseffekt: De gode og de dårlige sidene

Elevøvelse nr.9 Drivhuseffekt

Hensikten med dette forsøket var å se hvordan drivhuseffekten fungerer både ved å se på hvordan varme går gjennom en glassplate, og hvordan temperaturøkningen blir gjennom plastfolie i en boks.

Utstyret vi trengte var:
Kokeplate
Glassplate
Plastfolie
To termometre
Sollys eller en annen lyskilde (vi brukte en lampe)
To like store plastbokser
To isblokker (vi brukte snø)
To steinblokker (vi brukte krydderbokser fordi vi ikke hadde steinblokker)
Vann

Det første vi gjorde var å teste det med glassplaten. Vi varmet opp en kokeplate til å være så varm at man nesten brant seg ved å holde over. Så holdt vi en glassplate stor nok til å dekke kokeplaten og litt til imellom hånden og kokeplata. Resultatet ble at jenta som holdt over plata sin hånd føltes kald med en gang. Altså stoppet glassplata veldig mye av varmen.

Dette er en simulering på drivhusgassene vi har i atmosfæren vår. Vi ser at glassplata stopper varmen og derfor holdes den, eller mye av den i alle fall, mellom kokeplata og glassplata. I tykkere glassplata , jo mer varme stopper den. På samme måte fungerer drivhusgassene i atmosfæren: jo mer drivhusgasser som er der, jo mer varme holdes innestengt på jorda og kommer ikke ut igjen til universet.

 

Etter dette sjekket vi om synlig lys fra en lampe ville gå gjennom glassplata. Det vi så var at alt synlig lys gikk lett igjennom (akkurat som et vindu). Dette går litt på det samme som forsøket med kokeplata fordi man ser igjennom plata, altså synlig lys, men lampa sender også ut varmestråling slik som kokeplata, og denne kommer ikke like mye igjennom glassplata i noen av tilfellene.

Det neste vi testet ut var vannforskjeller med is som smelter på og ved siden av "fjell". Vi satt en krydderboks i hver sin plastboks og tok aluminiumsfolie på lokket til en av dem (for ikke å skade krydderboksen). Deretter la vi en snøball på toppen av den med aluminiumsfolie og en snøball ved siden av krydderboksen i den andre plastboksen. Etter det helte vi boksene nesten fulle med vann og ventet til snøen smeltet.

Det som skjedde var at vannhøyden der snøen hadde ligget ved siden av krydderboksen ikke økte i det hele tatt, men i den andre, der snøen hadde vært oppå krydderboksen, økte vannhøyden med ca en halv cm. Det viser at steder der snø ikke ligger oppå fjell, vil smelting av is og snø ikke ha noen påvirkning på vannhøyden, mens der isen og snøen har fjell under seg, vil smelting kunne resultere i oversvømmelser. Dette kan sammenlignes Arktis og Antarktis der Arktis bare er ismasse som flyter også er det landmasse rundt, mens Antarktis er landmasser som er dekket med is og snø. Det betyr at hvis det smelter i store mengder på Antarktis, så vil det kunne bli store oversvømmelser, mens på Arktis er det dyrerasene som bor der som ligger dårlig an, ikke vannhøyden.

Den siste delen av forsøket vårt var å måle temperatur i bokser med og uten plastfolie. Vi begynte med å legge to termometre i hver sin plastboks og så lese av temperaturen etter noen minutter. De viste 20*C. Så tok vi plastfolie over den ene og prøvde å dekke hele åpningen med termometeret oppi. Vi satte begge boksene nærme under en lampe. Etter 30 min leste vi av temperaturen på nytt, og nå viste begge to 30*C.

Vi har et par feilkilder her. Den første er at åpningen på boksen kanskje ikke var helt tett. Derfor kan varmen ha siget ut gjennom små åpninger. Den andre er at rommet vi gjorde forsøket i var under oppvarming, og kan derfor ha påvirket forsøket. Det som antageligvis skulle vises i dette forsøket var hvordan drivhusgasser fanger varme i det lille rommet i boksen. Den kortbølgede varmen som sendes ut av lyskilden vår (lampen) kommer lett gjennom plastfolien, men når den er på vei ut igjen er den langbølget, og da kommer ikke like mye ut. En annen påvirkning er tykkelsen på plastfolien i forhold til mye som slipper ut. Det er i alle fall sånn det fungerer med jorda og drivhusgassene i atmosfæren.

Elevøvelse nr.8 Radioaktivitet

Hensikten med forsøket var å vurdere resultatene vi ville få ved å måle radioaktivitet med måleapparat.
Utstyret vi brukte var et "Gamma scout"-måleapparat og tre forskjellige radioaktive mineraler.

Så det vi gjorde var først å måle bakgrunnsstråling inne og ute. Vi målte i et minutt på tre forskjellige innstillinger som fanget opp ulike typer stråling. Det gjaldt alle målingene vi gjorde.

Etter å ha målt bakgrunnsstrålingen gikk vi over til å måle tre ulike mineraler, først Orthitt, så Euxenitt og til sist Raudberg. Etter bare å ha målt inntil materialene, målte vi på nytt med sperrer foran. Både papir og en bok på alle tre.

Dette er resultatene vi fikk:

Alle disse resultatene delt på 60 viser radioaktiviteten som stråles ut per sekund.

De tre typene målingene man ser i tabellene som er de tre typene innstillinger vi brukte er beta- og gammastråling (ß+y), gammastråling alene (y) og alfa-, beta- og gammastråling (a+ß+y).

Radioaktivitet er usynligog består av ustabile atomkjerner. Det sendes ut tre ulike typer stråling. Alfa- beta- og gammastråling. Den første, alfa, er den verste, den mest farlige. Det består av heliumkjerner med kort rekkevidde. Betastråling er elektroner som kan trenge seg inn i huden din, men det kan stoppes av f.eks. tre. Den siste, gamma, er elektromagnetisk stråling med energirike fotoner som kan stoppes av noe så kraftfullt som en tykk blyplate. I radioaktive stoffer måles antallet omdanninger i stoffet per tidsenhet med måleenheten becquerel, Bq.

Resultatene vi har fått i forsøket viser at det var mest stråling ute som kan komme av at bygningen vi var i var bygget med et skjermende materiale og selv strålte ut stråling som vi plukket opp ute. Vi har også funnet ut i målingene våre at orthitt hadde mest stråling. De ulike materialene inneholdt forskjellige stoffer og ulike stoffer stråler i forskjellige mengder.

Elevøvelse nr.7 Halveringstid

Vi skulle lære om halveringstiden til radioaktive stoffer og vi brukte terningkast og antall seksere på antall kast for å lære teorien.

Utstyr:
20 terninger
Plastikkopp

Det vi gjorde var å blande terningene i koppen og kaste de utover bordet. Dette var begynnelsen på serie 1, og vi noterte i tabell hvor mange seksere det ble etter første kast. Disse la vi til side og tok resten av terningene tilbake oppi koppen for å blande på nytt før neste kast. Dette gjentok vi 10 ganger per serie i 5 serier. Dette utgjorde denne tabellen:

Ved å kaste så mange terninger så mange ganger får vi samme resultat som om vi skulle ha kastet hundre terninger. Ved å legge sammen og dele alle summene våre finner vi ut at halveringstiden for terningene var 53 min.
Halveringstiden til radioaktive stoffer er avhengig av at atomkjernene blir spaltet innen et visst tidsrom. I vårt forsøk viser 6erne vi får spaltingen av et radioaktivt stoff med tiden kastet "varer" som hastigheten på spaltingen. Vi kan si at stoffet er halvert når halvparten har blitt seksere. Siden vår halveringstid  ble 53 min har terningene en rask halveringstid.

Elevøvelse nr.6 Spekter

Vi skulle se gjennom et spektroskop på forskjellige lyskilder. 1. Lysstoffrør hadde en overvekt av blått fordi det er et kaldt lys, og det har mye energi. Et absorpsjonsspekter. 2. Dagslyset hadde et kontinuerlig spekter, og det var litt mørkere helt på den blå og den røde siden. 3. Magnesiumet viste mest grønt og minst på den røde siden, også et kaldt lys slik som lysstoffrøret. 4. Stearinlys hadde mer rødt enn blått, altså liten energi og varmt lys.

Elevøvelse nr5: Brenselcellen

Hensikten med dette forsøket var å få en liten bil til å kjøre på hydrogengass. Altså bruke en brenselcelle til å omdanne vann til hydrogengass og oksygen ved hjelp av et solcellepanel.

Utstyr:
- Brenselcellebil med solcellepanel
- Sprøyte
- Lampe
- Destilert vann
Vi fyller opp kammeret bak på bilen med vann og bruker sprøyten til å dra ut alt oksygenet som finnes i kammerene der det skal fylles opp hydrogen i det ene og oksygen i det andre. Når all luften er fjernet, kobler vi til ledningene som gjør at bilen tar til seg energiladningen fra lampen gjennom solcellepanelet. Det store kammeret fylles med hydrogen og det lille fylles med oksygen. Grunnen til at hydrogenkammeret er dobbelt så stort som oksygenkammeret er fordi det er dobbelt så mange hydrogenatomer som oksygenatomer i vann:
2H2 + O2 ---> 2H2O + elektrisk energi

 Vi koblet til motorledningene og bilen gikk fremover. Dette skjer fordi den kjemiske prosessen der elektronene i hydrogenatomet går gjennom en ytre krets skaper elektrisk energi. Prosessen oppstår når vi drar hydrogenet og oksygenet gjennom hver sin platinaplate på hver sin side av membranen og en plastmembran og elektronene på finne en annen vei siden de ikke kommer seg gjennom platen. Så når vi da kobler til motoren, reagerer den med den elektriske energien.

Spenningen til bilen er viktig i dette forsøket. Når den står stille og lades opp viser den 1,52 V på voltmeteret vi brukte til å måle med. Men da vi målte da bilen kjørte, viste voltmeteret bare 1,26 V, og dette er fordi bilen trenger å bruke av spenningen for å kjøre.

Informasjon om batterier

Elevøvelse nr4: Å lage et galvanisk element

Hensikten med forsøket var å lage et galvanisk element som leverer strøm. Vi skulle bruke:
2 små begerglass
Kobberstrimmel
Sinkstrimmel
2 ledninger
Voltmeter
Trekkpapir
Kobbersulfatløsning
Sinksulfatløsning
Kaliumnitratløsning

Det vi gjorde var å fylle begge begerene halvfulle med lunkent vann og løse opp kobbersulfat i det ene og sinksulfat i det andre. Vi hadde kobberstrimmelen oppi kobbersulfatløsningen og sink i sink. Deretter koblet vi på ledningene på strimlene i de ene endene og festet de andre endene på voltmeteret. Vi lagde saltbroer med tørkepapir og kaffefilter, og sjekket hvilken som ga høyest strømmåling.

Det vi prøvde først var med et hvitt kaffefilter. For å lage saltbroer med papir, dyppet vi de forskjellige typene oppi kaliumnitratløsning. Da vi hadde lagt kaffefilteret med den ene enden i kobberløsningen og den andre i sinkløsningen, viste voltmeteret 0,7 volt. Det neste vi prøvde var med tørkepapir som saltbro, og det ga et utslag på 0,85 volt. Altså ga tørkepapiret best resultat. Grunnen til det er at kaffefilteret har et tettere bygd stoff i motsetning til tørkepapiret, og derfor går stoffene i kretsen enklere igjennom saltbroen med tørkepapir.

Ionene i saltbroas hensikt er å nøytralisere de to blandingene og den sender K⁺-ioner ut i kobberløsningen, og NO^--ioner ut i sinkblandingen. Når blandingene er nøytralisert, kan elektronene gå i krets.

Vi prøvde så å ha mer kobbersulfat og sinksulfat oppi begerglassene, og etter vi hadde rørt det ut og lagt oppi salbroen laget med tørkepapir igjen, viste voltmeteret ingen reaksjon utover resultatene vi hadde fra før. Det var fremdeles 0,85 volt.

Det galvaniske elementet vi har laget her, kalles en daniellcelle. Dette navnet brukes om forskjellige typer celler med kobber eller kobbersulfat og sink eller sinksulfat. Den ble oppfunnet av J. F. Daniell på starten av 1800-tallet.

Elektronene går fra sink til kobber. Reaksjonene som skjer er at massen til sink reduseres fordi det oksyderes og Zn blir til positive ioner: Zn²⁺ og dette går ut i blandingen. Kobberet dermot reduseres og går fra Cu²⁺ til Cu, atomene fester seg på strimmelen og massen øker.
Hele reaksjonen blir altså: Zn + Cu²⁺ -> Zn²⁺ + Cu.

Det galvaniske elementet vi har laget, fungerer også som et batteri fordi det går elektroner i en lukket krets med en negativ og en positiv pol. Vi prøvde å holde ledningene mot en lampe, men det ga ikke lys fra seg. I teorien skulle dette gått helt fint, så mest sannsynlig var nok bare koblingen for dårlig eller lyset i pæra mot lyset i rommet en dårlig blanding.

Elevøvelse nr3: Vaske mynter med ketchup

I dette forsøket skulle vi teste hva som gjør mynter renest av ketchup alene, ketchup med salt, og ketchup med både salt og eddik.
Min hypotese var at det ville være best effekt med eddik, ketchup og salt.

Utstyr:
Ketchup
Salt
Eddik
Tre skåler
Gaffel
Tørkepapir
Tre kobbermynter
Stekeovn

Vi startet forsøket med å varme opp myntene på en stekeplate. Vi hadde tre skåler med tre forskjellige blandinger og puttet en mynt i hver.

I alle tre skålene skjedde det en reaksjon rimelig fort, og da vi rørte rundt i alle tre med gafler, kunne vi se nesten med en gang at myntene hadde endret farge til en lysere rødfarge. Vi tok hver av myntene ut av blandingene etter noen minutter, og tørket av dem med tørkepapir.

Det resultatet vi fikk var rimelig kjedelig i og med at det var vanskelig å se noen spesiell forskjell på de tre myntene. De var alle blitt ganske så rene og blanke og hadde gått fra en mørkere kobberfarge til en nå ganske lys rød farge som var ganske så ugjenkjennelig i forhold til utgangspunktet.

Grunnen til at dette skjedde tror jeg er at det var eddik i alle tre blandingene. Eddik skal ha en ganske bra rensende effekt på kobber fordi eddiksyre oppløser kobberoksid. Siden kobberet reagerer med oksygen over tid, blir den skitten og det dannes et skittent lag utenpå, og den syren som dannes når man blander eddik og salt løser opp dette belegget som ligger på mynten. Siden det ikke var en veldig stor mengde med noen av delene, så hadde ikke blandingene så stor spredning i innhold, og derfor reagerte myntene nesten helt likt på rensingen.



Hypotesen min stemte altså ikke så godt i forhold til vårt forsøk, men i og med at eddik, salt og ketchup egentlig har blitt bevist at er en god blanding å rense kobbermynter med, så hadde jeg i teorien rett.

 Fra venstre: Ketchup, ketchup og salt og ketchup, salt og eddik.

Elevøvelse nr2: Brenne magnesium

I dag gjorde vi et forsøk der vi skulle se hvordan magnesium reagerer på å bli tent på.
Min hypotese var: Jeg tror den vil brenne, men ettersom jeg ikke tror hele materialet vil brenne bort, tror jeg det vil være igjen en strek med noe i en annen farge enn magnesiumet er i utgangspunktet. Sånn som skjer med en fyrstikk, omtrent.

Utstyret vi brukte var klype, porselensskål, lighter og briller.

Etter vi hadde brent magnesiumet, som hadde et ekstremt lys, ble stoffet hvitt og falt litt fra hverandre i porselensskålen.
Det som skjer når magnesiumet blir tent på er at magnesiumet reagerer med oksygenet i luften og tenntemperaturen er høy nok til at det kan skje en forbrenningsreaksjon, som er en type redoksreaksjon. Magnesiumet oksyderes og oksygenet reduseres.

Reaksjonsligningen er: 2Mg(s) + O₂(g) -> 2Mg0(s)

Hypotesen min stemte relativt godt, og jeg har også lært at når magnesium brenner, så blir det til kritt.

Elevøvelse nr1: Sammenlikning av økosystem

I forbindelse med en fjelltur vi var på mandag 19. september på Haglebu fikk vi i oppgave å ha en elevøvelse der vi skulle sammenligne to økosystem; et på fjellet og et på lavlandet. Vi brukte mobilkamera, læreboka vår og NDLA som utstyr i denne øvelsen.

Det første økosystemet er fra lavlandet, og miljøet er dominert av den biotiske faktoren grantre som stort sett er den eneste biotiske faktoren i økosystemet i tillegg til lyng, gress og noe mose på steiner. Andre planter har ikke mulighet til å vokse her i mangel på sollys som er en konsekvens av grantrærne. Abiotiske faktorer i dette økosystemet er jordsmonn, vann, ph, næringsstatus og fuktighet. Arter som er typisk her er elg, ekorn og maur blant annet. Økosystemet er i klimaksfasen stort sett som er tydelig i og med at grantrærne har tatt over alt liv omtrent. Miljøet har også vært tuklet med av mennesker gjennom hogst, som betyr at økosystemet ikke lenger er helt i klimaksfasen. Det kommer til å vokse andre planter der det er hogd vekk trær, og etter hvert vil det utvikles nye grantrær igjen. Så med mindre menneskene tukler med med dette økosystemet, regner jeg med at det vil være noen flere grantrær på vei der det har vært hogst og der det allerede er tett med skog, vil det se ganske likt ut som det ser ut nå om 20 år.

 Det andre økosystemet, som er fra fjellet, inneholder de biotiske faktorene lyng, mose, små busker og lav. De abiotiske faktorene her er hovedsaklig vann, vind og sollys. Arter som kan finnes i dette økosystemet er mye insekter og maur og reinsdyr og evt. elg. Dette økosystemet er ikke tilrettelagt for at det skal vokse store planter og trær fordi det blåser mye, og vi er langt over den såkalte "tre-grensen", derfor vil jeg si at økosystemet er i klimaksfasen ettersom det er slik det kommer til å se ut i mange år fremover, ihvertfall opptil 20 år frem i tid.

Den selvfølgelige likheten mellom disse økosystemene er fasen de er i: klimaksfasen. De kommer også begge til å være nokså uforandret 20 år frem i tid. Forskjeller derimot er at de biotiske faktorene i økosystemene er totalt forskjellige, og dette er fordi lavlandet gir alle planter og med tiden store trær lette forhold å etablere og utvikle seg i. På fjellet er forholdene vanskeligere pga de abiotiske faktorene vind og lav varmesum, men etter mange titalls år vil antageligvis miljøet ha forandret seg mye og da er det en mulighet for større planter å etablere seg om man skal tenke veldig langsiktig.

Bort med bjørnen

Det som er det store problemet med bjørn i Norge er det at de dreper haugevis av sauer årlig. Siden sauekjøtt dekker en høy prosent av norges befolknings matbehov, er det tåpelig og fullstendig unødvendig at sauer skal rives vekk av bjørnen fordi den tar seg friheter og spiser dem opp. Bjørnen derimot, brukes ikke som mat og har derfor absolutt ingen nytte i norges samfunn utenom å fungere som et symbol i norsk skog. Jeg mener den norske naturen allerede har mange viktige og mer betydelige faktorer som spiller inn for å skape det nydelige, norske miljøet vårt, og bjørnen, som sørger for at en veldig viktig del av vår næring, altså sauene, blir minsket i hundretall årlig, er derfor mer en påkjenning enn en berikelse for Norge.

I tillegg, er det slik i Norge at når sauebondene mister sauer pga bjørner, har de et krav på erstatning som går på bekostning av det norske folk. Det er direkte bortkasting av våre skattepenger når problemet med bjørnen kan avverges av bare å få den fjernet. Det at bjørnen skal påvirke økonomien i Norge negativt når den ikke har noen annen nytte for oss en simpel symbolikk, virker bare helt tåpelig. I tillegg er det ikke bare fordi det går dårlig utover økonomien, men det svekker også bondenæringen og markedet i Norge.

Det har gjentatte ganger skjedd at bjørn har kommet seg helt inn til private hus, private hager på leting etter mat. Når man for eksempel bor på en åpen plass og har en stor hage og små barn, er dette en veldig betydelig bekymring, og denne bekymringen burde ikke kunne være et faktum. Man ender opp med ikke å kunne ha barna sine ute uten overvåkning. Bjørnen burde fjernes slik at folket kan la barna sine leke ute i hagen i trygghet uten å måtte overvåkes til alle døgnets timer.