Hensikten med forsøket var å vurdere resultatene vi ville få ved å måle radioaktivitet med måleapparat.
Utstyret vi brukte var et "Gamma scout"-måleapparat og tre forskjellige radioaktive mineraler.
Så det vi gjorde var først å måle bakgrunnsstråling inne og ute. Vi målte i et minutt på tre forskjellige innstillinger som fanget opp ulike typer stråling. Det gjaldt alle målingene vi gjorde.
Etter å ha målt bakgrunnsstrålingen gikk vi over til å måle tre ulike mineraler, først Orthitt, så Euxenitt og til sist Raudberg. Etter bare å ha målt inntil materialene, målte vi på nytt med sperrer foran. Både papir og en bok på alle tre.
Dette er resultatene vi fikk:
Alle disse resultatene delt på 60 viser radioaktiviteten som stråles ut per sekund.
De tre typene målingene man ser i tabellene som er de tre typene innstillinger vi brukte er beta- og gammastråling (ß+y), gammastråling alene (y) og alfa-, beta- og gammastråling (a+ß+y).
Radioaktivitet er usynligog består av ustabile atomkjerner. Det sendes ut tre ulike typer stråling. Alfa- beta- og gammastråling. Den første, alfa, er den verste, den mest farlige. Det består av heliumkjerner med kort rekkevidde. Betastråling er elektroner som kan trenge seg inn i huden din, men det kan stoppes av f.eks. tre. Den siste, gamma, er elektromagnetisk stråling med energirike fotoner som kan stoppes av noe så kraftfullt som en tykk blyplate. I radioaktive stoffer måles antallet omdanninger i stoffet per tidsenhet med måleenheten becquerel, Bq.
Resultatene vi har fått i forsøket viser at det var mest stråling ute som kan komme av at bygningen vi var i var bygget med et skjermende materiale og selv strålte ut stråling som vi plukket opp ute. Vi har også funnet ut i målingene våre at orthitt hadde mest stråling. De ulike materialene inneholdt forskjellige stoffer og ulike stoffer stråler i forskjellige mengder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar