Elevøvelse nr.9 Drivhuseffekt

Hensikten med dette forsøket var å se hvordan drivhuseffekten fungerer både ved å se på hvordan varme går gjennom en glassplate, og hvordan temperaturøkningen blir gjennom plastfolie i en boks.

Utstyret vi trengte var:
Kokeplate
Glassplate
Plastfolie
To termometre
Sollys eller en annen lyskilde (vi brukte en lampe)
To like store plastbokser
To isblokker (vi brukte snø)
To steinblokker (vi brukte krydderbokser fordi vi ikke hadde steinblokker)
Vann

Det første vi gjorde var å teste det med glassplaten. Vi varmet opp en kokeplate til å være så varm at man nesten brant seg ved å holde over. Så holdt vi en glassplate stor nok til å dekke kokeplaten og litt til imellom hånden og kokeplata. Resultatet ble at jenta som holdt over plata sin hånd føltes kald med en gang. Altså stoppet glassplata veldig mye av varmen.

Dette er en simulering på drivhusgassene vi har i atmosfæren vår. Vi ser at glassplata stopper varmen og derfor holdes den, eller mye av den i alle fall, mellom kokeplata og glassplata. I tykkere glassplata , jo mer varme stopper den. På samme måte fungerer drivhusgassene i atmosfæren: jo mer drivhusgasser som er der, jo mer varme holdes innestengt på jorda og kommer ikke ut igjen til universet.

 

Etter dette sjekket vi om synlig lys fra en lampe ville gå gjennom glassplata. Det vi så var at alt synlig lys gikk lett igjennom (akkurat som et vindu). Dette går litt på det samme som forsøket med kokeplata fordi man ser igjennom plata, altså synlig lys, men lampa sender også ut varmestråling slik som kokeplata, og denne kommer ikke like mye igjennom glassplata i noen av tilfellene.

Det neste vi testet ut var vannforskjeller med is som smelter på og ved siden av "fjell". Vi satt en krydderboks i hver sin plastboks og tok aluminiumsfolie på lokket til en av dem (for ikke å skade krydderboksen). Deretter la vi en snøball på toppen av den med aluminiumsfolie og en snøball ved siden av krydderboksen i den andre plastboksen. Etter det helte vi boksene nesten fulle med vann og ventet til snøen smeltet.

Det som skjedde var at vannhøyden der snøen hadde ligget ved siden av krydderboksen ikke økte i det hele tatt, men i den andre, der snøen hadde vært oppå krydderboksen, økte vannhøyden med ca en halv cm. Det viser at steder der snø ikke ligger oppå fjell, vil smelting av is og snø ikke ha noen påvirkning på vannhøyden, mens der isen og snøen har fjell under seg, vil smelting kunne resultere i oversvømmelser. Dette kan sammenlignes Arktis og Antarktis der Arktis bare er ismasse som flyter også er det landmasse rundt, mens Antarktis er landmasser som er dekket med is og snø. Det betyr at hvis det smelter i store mengder på Antarktis, så vil det kunne bli store oversvømmelser, mens på Arktis er det dyrerasene som bor der som ligger dårlig an, ikke vannhøyden.

Den siste delen av forsøket vårt var å måle temperatur i bokser med og uten plastfolie. Vi begynte med å legge to termometre i hver sin plastboks og så lese av temperaturen etter noen minutter. De viste 20*C. Så tok vi plastfolie over den ene og prøvde å dekke hele åpningen med termometeret oppi. Vi satte begge boksene nærme under en lampe. Etter 30 min leste vi av temperaturen på nytt, og nå viste begge to 30*C.

Vi har et par feilkilder her. Den første er at åpningen på boksen kanskje ikke var helt tett. Derfor kan varmen ha siget ut gjennom små åpninger. Den andre er at rommet vi gjorde forsøket i var under oppvarming, og kan derfor ha påvirket forsøket. Det som antageligvis skulle vises i dette forsøket var hvordan drivhusgasser fanger varme i det lille rommet i boksen. Den kortbølgede varmen som sendes ut av lyskilden vår (lampen) kommer lett gjennom plastfolien, men når den er på vei ut igjen er den langbølget, og da kommer ikke like mye ut. En annen påvirkning er tykkelsen på plastfolien i forhold til mye som slipper ut. Det er i alle fall sånn det fungerer med jorda og drivhusgassene i atmosfæren.