Assistert befruktning

Verdens første "prøverørbarn" Louise Brown, ble født i Storbritannina 1978. ved prøverørsbefruktning hetes egg ut fra kvinnens eggstokker etter hormonstimuering. Eggene befruktes så med sædceller i en laboratorieskål, og etter noen dager settes ett / to av de befruktede eggene inn i livmoren.

Stadig flere tenger hjelp til å bli gravide. En av årsakene er at kvinner i dag har problemer med å bli gravide er at de venter for lenge. Fra naturens side er det letteste for å bli gravide når de er i begynnelsen av 20 årene og eter 35 års alderen blir det vanskeligere å bli gravid.

Prosenten av barn som blir født med alvorlige misdannelser er høyere. (5 på vanlig, seks-sju på assistert) Spesielt med metoder slik som mikroinjeksjon der sædcellen ikke befrukter eggcellen naturlig. Det er også en høyere risiko for misdannelser når man setter inn flere egg en ett, som man kan gjøre for å øke sjansen for å bli gravid.

Ved IVF-behandling, altså prøverørsbehandling, må kvinnen hormonstimuleres. Ved en slik behandling øker kvinnens risiko for å få alvorlige sykdommer slik som blodpropp. Det er også en veldig ubehagelig behandling i utgangspunktet.

Ofte befrukter man flere egg på en gang. De befruktede eggene som ikke blir brukt flir fryst ned I fem år. Det som ofte skjer med disse nedfryste eggene som ikke blir brukt går til videre forskning, kastet eller til eggdonasjon.  Når man ser på sannsynligheten for at de nedfryste eggen går til eggdonasjon er ikke så stor, er det da riktig å gå drepe et barn? Eller forske videre på et menneske?

I FN barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Hvordan kan man rettferdiggjøre at moren fra tar barnet denne rettigheten ved å velge en anonym donor?

Med høyere risiko for både misdannede barn og alvorlige syke mødre, er sjangsen virkelig verdt å ta når vi allerede er så overbefolket på kloden?

Hvitløkstyven

Utstyr: Sterilt vann, sprøyte som tar 20 milliliter, blå isopropanol, hvitløk, salt, natron, sjampo, kaffefilter, desilitermål, isbiter, fryseboks, glasspinne, et klart glass, to små skåler, en litt større skål.

Vi målte opp 120 milliliter sterilt vann i et glass, så blandet vi inn ¼ ts salt og 1 ts natron. Etter det tilsatte vi en teskje sjampo og rørte det inn. Derretter puttet vi glasset oppi et større glass og fylte på med isbiter rundt for å holde det kaldt. Dette kalles en buffer. Den skal holde PHen lik.

 

Det neste vi gjorde var å skrelle noen hvitløker og deretter mose de til en klumpfri grøt med stavmikser. Så puttet vi 3 ts av mosen oppi et glass og tilsatte 7 skjeer med buffer (ca 10 milliliter). I mosen rørte vi hardt i 2 minutter.

 

For å få ut DNAet brukte vi et kaffefilter over et glass og la blandingen i midten. Etter det måtte vi vente til vesken var kommet igjennom kaffefilteret og ned i glasset. Vi klemte utenpå for å hjelpe til. Nå har vi fått vekk cellevegger og proteiner, de ligger igjen i kaffefilteret.

Etter dette tok vi 10 milliliter av den iskalde isopropanolen og sprøytet den forsiktig inn over buffer- og hvitløksDNA-blandingen. Vi tok så glasspinnen og rørte forsiktig oppi glasset. Det dannet seg tråder i glasset, og det var DNA-et til hvitløken som var blitt synlig. Etter å ha rørt en stund, løftet vi opp pinnen, og blandingen hang fast på pinnen som en stygg og gørrete klump.

Isopropanol

Disposisjon til foredrag om drivhuseffekten.

Innledning: Generelt: hva er drivhuseffekten (overfladisk)
Kompetansemålene:
4c  forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
4d  gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten

Hoveddel: Forsøket
1 Hva inngår i forsøket
Del 1 av forsøket og forklaring om drivhusgasser
Del 2 av forsøket og forklaring om drivhusgasser
Del 3 av forsøket og forklaring om arktis og antarktis

2 Hvilken rolle spiller menneskene?
Hva gjør menneskene? (Utslipp)
Hvilke konsekvenser kan dette få? (Arktis og Antarktis)
Hvilke tiltak settes i verk internasjonalt for å redusere økningen?

3 Avslutning
Drivhuseffekt: De gode og de dårlige sidene

Elevøvelse nr.9 Drivhuseffekt

Hensikten med dette forsøket var å se hvordan drivhuseffekten fungerer både ved å se på hvordan varme går gjennom en glassplate, og hvordan temperaturøkningen blir gjennom plastfolie i en boks.

Utstyret vi trengte var:
Kokeplate
Glassplate
Plastfolie
To termometre
Sollys eller en annen lyskilde (vi brukte en lampe)
To like store plastbokser
To isblokker (vi brukte snø)
To steinblokker (vi brukte krydderbokser fordi vi ikke hadde steinblokker)
Vann

Det første vi gjorde var å teste det med glassplaten. Vi varmet opp en kokeplate til å være så varm at man nesten brant seg ved å holde over. Så holdt vi en glassplate stor nok til å dekke kokeplaten og litt til imellom hånden og kokeplata. Resultatet ble at jenta som holdt over plata sin hånd føltes kald med en gang. Altså stoppet glassplata veldig mye av varmen.

Dette er en simulering på drivhusgassene vi har i atmosfæren vår. Vi ser at glassplata stopper varmen og derfor holdes den, eller mye av den i alle fall, mellom kokeplata og glassplata. I tykkere glassplata , jo mer varme stopper den. På samme måte fungerer drivhusgassene i atmosfæren: jo mer drivhusgasser som er der, jo mer varme holdes innestengt på jorda og kommer ikke ut igjen til universet.

 

Etter dette sjekket vi om synlig lys fra en lampe ville gå gjennom glassplata. Det vi så var at alt synlig lys gikk lett igjennom (akkurat som et vindu). Dette går litt på det samme som forsøket med kokeplata fordi man ser igjennom plata, altså synlig lys, men lampa sender også ut varmestråling slik som kokeplata, og denne kommer ikke like mye igjennom glassplata i noen av tilfellene.

Det neste vi testet ut var vannforskjeller med is som smelter på og ved siden av "fjell". Vi satt en krydderboks i hver sin plastboks og tok aluminiumsfolie på lokket til en av dem (for ikke å skade krydderboksen). Deretter la vi en snøball på toppen av den med aluminiumsfolie og en snøball ved siden av krydderboksen i den andre plastboksen. Etter det helte vi boksene nesten fulle med vann og ventet til snøen smeltet.

Det som skjedde var at vannhøyden der snøen hadde ligget ved siden av krydderboksen ikke økte i det hele tatt, men i den andre, der snøen hadde vært oppå krydderboksen, økte vannhøyden med ca en halv cm. Det viser at steder der snø ikke ligger oppå fjell, vil smelting av is og snø ikke ha noen påvirkning på vannhøyden, mens der isen og snøen har fjell under seg, vil smelting kunne resultere i oversvømmelser. Dette kan sammenlignes Arktis og Antarktis der Arktis bare er ismasse som flyter også er det landmasse rundt, mens Antarktis er landmasser som er dekket med is og snø. Det betyr at hvis det smelter i store mengder på Antarktis, så vil det kunne bli store oversvømmelser, mens på Arktis er det dyrerasene som bor der som ligger dårlig an, ikke vannhøyden.

Den siste delen av forsøket vårt var å måle temperatur i bokser med og uten plastfolie. Vi begynte med å legge to termometre i hver sin plastboks og så lese av temperaturen etter noen minutter. De viste 20*C. Så tok vi plastfolie over den ene og prøvde å dekke hele åpningen med termometeret oppi. Vi satte begge boksene nærme under en lampe. Etter 30 min leste vi av temperaturen på nytt, og nå viste begge to 30*C.

Vi har et par feilkilder her. Den første er at åpningen på boksen kanskje ikke var helt tett. Derfor kan varmen ha siget ut gjennom små åpninger. Den andre er at rommet vi gjorde forsøket i var under oppvarming, og kan derfor ha påvirket forsøket. Det som antageligvis skulle vises i dette forsøket var hvordan drivhusgasser fanger varme i det lille rommet i boksen. Den kortbølgede varmen som sendes ut av lyskilden vår (lampen) kommer lett gjennom plastfolien, men når den er på vei ut igjen er den langbølget, og da kommer ikke like mye ut. En annen påvirkning er tykkelsen på plastfolien i forhold til mye som slipper ut. Det er i alle fall sånn det fungerer med jorda og drivhusgassene i atmosfæren.

Elevøvelse nr.8 Radioaktivitet

Hensikten med forsøket var å vurdere resultatene vi ville få ved å måle radioaktivitet med måleapparat.
Utstyret vi brukte var et "Gamma scout"-måleapparat og tre forskjellige radioaktive mineraler.

Så det vi gjorde var først å måle bakgrunnsstråling inne og ute. Vi målte i et minutt på tre forskjellige innstillinger som fanget opp ulike typer stråling. Det gjaldt alle målingene vi gjorde.

Etter å ha målt bakgrunnsstrålingen gikk vi over til å måle tre ulike mineraler, først Orthitt, så Euxenitt og til sist Raudberg. Etter bare å ha målt inntil materialene, målte vi på nytt med sperrer foran. Både papir og en bok på alle tre.

Dette er resultatene vi fikk:

Alle disse resultatene delt på 60 viser radioaktiviteten som stråles ut per sekund.

De tre typene målingene man ser i tabellene som er de tre typene innstillinger vi brukte er beta- og gammastråling (ß+y), gammastråling alene (y) og alfa-, beta- og gammastråling (a+ß+y).

Radioaktivitet er usynligog består av ustabile atomkjerner. Det sendes ut tre ulike typer stråling. Alfa- beta- og gammastråling. Den første, alfa, er den verste, den mest farlige. Det består av heliumkjerner med kort rekkevidde. Betastråling er elektroner som kan trenge seg inn i huden din, men det kan stoppes av f.eks. tre. Den siste, gamma, er elektromagnetisk stråling med energirike fotoner som kan stoppes av noe så kraftfullt som en tykk blyplate. I radioaktive stoffer måles antallet omdanninger i stoffet per tidsenhet med måleenheten becquerel, Bq.

Resultatene vi har fått i forsøket viser at det var mest stråling ute som kan komme av at bygningen vi var i var bygget med et skjermende materiale og selv strålte ut stråling som vi plukket opp ute. Vi har også funnet ut i målingene våre at orthitt hadde mest stråling. De ulike materialene inneholdt forskjellige stoffer og ulike stoffer stråler i forskjellige mengder.

Elevøvelse nr.7 Halveringstid

Vi skulle lære om halveringstiden til radioaktive stoffer og vi brukte terningkast og antall seksere på antall kast for å lære teorien.

Utstyr:
20 terninger
Plastikkopp

Det vi gjorde var å blande terningene i koppen og kaste de utover bordet. Dette var begynnelsen på serie 1, og vi noterte i tabell hvor mange seksere det ble etter første kast. Disse la vi til side og tok resten av terningene tilbake oppi koppen for å blande på nytt før neste kast. Dette gjentok vi 10 ganger per serie i 5 serier. Dette utgjorde denne tabellen:

Ved å kaste så mange terninger så mange ganger får vi samme resultat som om vi skulle ha kastet hundre terninger. Ved å legge sammen og dele alle summene våre finner vi ut at halveringstiden for terningene var 53 min.
Halveringstiden til radioaktive stoffer er avhengig av at atomkjernene blir spaltet innen et visst tidsrom. I vårt forsøk viser 6erne vi får spaltingen av et radioaktivt stoff med tiden kastet "varer" som hastigheten på spaltingen. Vi kan si at stoffet er halvert når halvparten har blitt seksere. Siden vår halveringstid  ble 53 min har terningene en rask halveringstid.

Elevøvelse nr.6 Spekter

Vi skulle se gjennom et spektroskop på forskjellige lyskilder. 1. Lysstoffrør hadde en overvekt av blått fordi det er et kaldt lys, og det har mye energi. Et absorpsjonsspekter. 2. Dagslyset hadde et kontinuerlig spekter, og det var litt mørkere helt på den blå og den røde siden. 3. Magnesiumet viste mest grønt og minst på den røde siden, også et kaldt lys slik som lysstoffrøret. 4. Stearinlys hadde mer rødt enn blått, altså liten energi og varmt lys.